– Vi tør ikke å kaste prøver. Vi vet ikke når en prøve kan bli nødvendig. Derfor lagrer vi alt på ubestemt tid, sier Jonathan Gullesen.
Han er leder for Seksjon patologi på Sykehuset Telemark.
I kjelleren på sykehuset i Skien står det eske på eske med prøver fra pasienter.
De eldste er over 50 år gamle.
Over en million vevsbiter og 3 millioner glass med pasientprøver har sykehuset tatt vare på.
Antallet har økt kraftig de siste årene. Om 10–20 år er det ikke mer plass.
– Det ville vært meget ubehagelig å kaste noe som senere kunne vist seg å være nyttig. Det hadde vært krise. Vevet er jo unikt – fjerner du én føflekk, får du den aldri tilbake, sier Gullesen.
Må leie plass
Sykehuset Telemark er langt fra det eneste som sliter med plassmangel.
Norske sykehus lagrer over 50 millioner vevsbiter fra pasienter i diagnostiske biobanker, viser NRKs kartlegging.
Flertallet svarer at de vil gå tomme for lagringskapasitet innen fem-ti år.
Store sykehus som Oslo universitetssykehus og Universitetssykehuset Nord-Norge må allerede i dag leie eksterne bygg til gamle prøver.
Haukeland universitetssjukehus i Bergen svarer at de hyppig må utvide lagringskapasiteten.
Det splitter nye sykehuset i Drammen har kun plass til å lagre prøver fra de siste tre årene.
Resten oppbevares i en bygning som sykehuset leier. Det koster 750.000 kr i året.
Dette svarer norske sykehus om lagringskapasiteten:
Oslo universitetssykehus:
Har utfordringer med lagringsplass og har lagret eldre blokker på fjernlager i flere
Haukeland universitetssykehus:
Må hyppig utvide lagringsarealene. Kaster i dag glass med snitt som er eldre enn 30 år, fordi det kan lages nye fra parafinblokken.
St. Olavs hospital:
Har foreløpig ikke utfordringer med lagring.
Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN):
Bruker eksterne lager til parafinblokker.
Akershus universitetssykehus:
Har fortsatt lagringskapasitet, men ser nå på kvaliteten av gamle blokker. Uskannede glass blir kastet etter 10 år.
Sykehuset Innlandet:
Har utfordringer med lagringskapasitet. Sykehusene har knapt med tilgjengelig areal, og i tillegg blir det stilt krav til gulv på grunn av tyngden på arkivene.
Sykehuset i Vestfold:
Har adekvate lagringsfasiliteter i et 10 års perspektiv.
Drammen sykehus:
I det nye sykehuset er det plass til lagring av parafinblokker og glass for de siste tre årene. Har leid lokaler utenfor sykehuset for langring av resterende. Sykehuset har snart lagret alt digital og vil ikke ha behov for lagring av glass da.
Sørlandet sykehus:
Har utfordringer, men funnet lagringsplass til nå. Har startet med å kaste glass som er mer enn 20 år, og har derfor bedre plass til blokker.
Helse Stavanger:
Har gode lagerforhold i dag.
Nordlandssykehuset HF:
Har per i dag ikke kapasitetsutfordringer. Kastet et betydelig antall glass i 2023 etter grundig vurdering, og regner med å kaste flere fremover. Blokker kastes ikke, og vil kunne skape plassproblemer om 4-5 år.
Ålesund sykehus:
Har ikke kapasitetsproblemer i dag. Om 10 år må sykehuset få tilført mer lagringsplass, hvis ikke skanning av glass har blitt så sikker at sykehuset kan kvitte seg med dette.
Sykehuset Telemark:
Har lagringsplass i 10-20 år frem i tid.
Haugesund sjukehus:
Har hittil kapasitet til lagring på sykehuset, men avsatt areal gir utfordringer i nær framtid. Forventer økt aktivitet, som vil medføre behov for mer kapasitet til lagring de kommende 10 årene.
Sykehuset Østfold:
Har for tiden plass i to år fremover. Etter det gjøres en kapasitetsvurdering på lagring. I 2024 ble det kastet glass fra 1972 og fram til 2004. Kaster nå uskannede glass etter 20 år, kortere tid for skannede glass. Blokker oppbevares i evig tid.
Helse Førde:
Har hittil hatt kapasitet til å lagre prøver i hovedbygget, men avsatt areal er fylt opp og har kapasitetsutfordringer.
Ekspander/minimer faktaboks
Kan bli verdifulle
Sykehusene oppbevarer pasientprøver fordi loven setter krav om dette.
Det er kun til det beste for deg som pasient. Blir du syk i framtida, kan prøvene hentes fram og gi viktige svar om endringer i celler og organer.
Men loven sier at prøvene skal oppbevares så lenge det anses som nødvendig.
Mange sykehus mener det er vanskelig å tolke hvor lenge dette er.
– Utfordringen er at det er vanskelig å vite når det blir nødvendig. Det hadde vært ønskelig med tydeligere føringer ovenfra på hvor lenge det bør eller skal oppbevares, sier Gullesen ved Sykehuset Telemark.
Også assisterende fagdirektør for medisin og helsefag i Vestre Viken, Joachim Børke Thorkildsen, etterlyser klarere regler.
Assisterende fagdirektør for medisin og helsefag i Vestre Viken, Joachim Børke Thorkildsen
Han mener dagens lovverk gir rom for skjønn.
– Vi mener det kan være en fordel med tydeligere nasjonale føringer, basert på kunnskap om nytte, pasientsikkerhet og ressursbruk, slik at praksis blir mer lik på tvers av helseforetak, sier Thorkildsen.
Vil ikke endre loven
Men Helse- og omsorgsdepartementet vil ikke sette…
Read the full article at NRK Nyheter →