Det skulle bli en drøm som gikk i oppfyllelse for de nye eierne. I 2022 fikk de muligheten til å kjøpe den lille halvøya Bokerøya i Svelvik i Drammen kommune.
Eierne la 50 millioner kroner på bordet for å realisere drømmen .
Den gang var det en liten båthavn med rundt 50 båtplasser, vinteropplag og en sliten liten hall der.
Området lå idyllisk til, med et naturreservat på den ene siden, og en langgrunn bukt på den andre siden.
Til venstre ligger den langgrunne bukta som strekker seg helt fram til moloen på båthavna. Til høyre ligger naturreservatet.
Nå skulle området bli en skikkelig perle for alle båtinteresserte i Oslofjorden.
1000 båtplasser på vannet og det samme på land, en topp moderne marina med alle tjenester var planen. En bobilparkering og et badeområde skulle også på plass.
Det var nemlig stor mangel på båtplasser i Oslofjorden, og dette skulle være med på å løse etterspørselen.
Men den idylliske naturen skulle snart bli brysom.
Dette er historien om en eier som brukte titalls millioner kroner på store drømmer, på naturens bekostning.
Men også om en kommune som ikke tok hensyn til naturen eller fulgte med i timen.
Natur til besvær
Et arkitektkontor tegnet et drømmeanlegg av en båthavn. En havn folk skulle strømme til.
Slik ble illustrasjonen av anlegget vist fram i Svelviksposten
Faksimile: Skjermdump fra Svelvikposten 8.7.22
Dette sendte eierne inn til planinitiativ til kommunen
Faksimile: Dark Arkitekter AS
De nye eierne Lasse Jørgensen og Haakon Rudolf Tønnesen, stod fram i lokalavisa og fortalte stolt om planene.
– Vi skal lage dette til et sted folk kan dra til, fortalte de to ferske eierne til Svelviksposten sommeren 2022.
Riktignok lå naturreservatet Grunnane kloss inntil den nye marinaen, og det var allerede i 2010 kartlagt sårbar natur i området.
Grunnane naturreservat huser mange slags fugler.
De nye eierne håpet likevel kommunen ville se positivt på søknaden deres. De skulle jo utvikle området til sårt tiltrengte båtplasser i Oslofjorden.
Før de søkte gjennomførte de nye eierne en konsekvensanalyse. Der skulle påvirkningen anlegget ville ha på naturen og sjøen kartlegges.
Ålegras og atter ålegras
Ole Martin Wergeland Krog fra firmaet WK Naturkart fikk jobben med å kartlegge naturen i området.
Ole Martin Wergeland Krog fant sårbar natur under kartleggingen. Her har han dratt opp sukkertare.
I flere dager lå han og kollegaen i båt i bukta og undersøkte. De dro opp ulike typer tang og noterte flittig.
Det grønne gresset er ålegras høstet fra området rundt Bokerøya da sårbarhetsanalysen ble gjennomført i 2023.
De brukte kikkert for å se på fuglene.
De kjørte undervannsdrone og drone opp i lufta.
Det de fant, lovet ikke godt for de nye eierne.
For under vannoverflaten skjulte det seg en liten jungel. En grønn og frodig jungel for småfisk, også omtalt som en slags fiskebarnehage, eller på fagspråket: ålegras.
Slik ser en ålegraseng ut. Denne er filmet i bukta ved Bokerøya i 2026:
Naturvernforbundet/Mari Meland
Overfiske, forurensning fra avløp, avrenning fra landbruket og klimaendringer har ført til at livet i Oslofjorden er under sterkt press.
Ålegraset er med på å hjelpe Oslofjorden. Det fanger store mengder klimagasser og lagrer karbon.
I tillegg gir det skjul for sårbar fiskeyngel og forhindrer erosjon, som igjen demper bølger.
Men ålegraset i Oslofjorden dør, litt etter litt.
De siste ti årene har rundt 57.000 kvadratmeter med ålegras forsvunnet i indre Oslofjord, ifølge Norsk institutt for vannforskning.
Det var denne livsviktige naturtypen de fant enda mer av enn de hadde trodd i bukta ved Bokerøya.
– Vi fant en veldig stor forekomst av vanlig ålegras, sier Ole Martin Wergeland Krog.
Ålegrasenga strakte seg fra innerst ved moloen og langs hele bukta. De fant også sjeldne naturtyper og 19 rødlistede fuglearter.
Her kan du se området med ålegras i bukta:
Det grønne viser hvor ålegrasenga ligger. Det strekker seg fra innerst i båthavna og langs hele bukta.
Faksimile: Miljødirektoratet
– Så du anbefalte ikke båthavna, med tanke på naturen?
– Nei, det gjorde jeg ikke. Absolutt ikke, sier Wergeland Krog.
Et ja som ble til nei
På tross av konsekvensutredningen til WK Naturkart bestemte eierne seg for å ikke gi opp drømmen.
Som et skritt på veien mot en stor marina, søkte de Drammen kommune om en midlertidig båthavn på 157 plasser.
28. juni 2023 fikk de ja, selv om plasseringen var rett over ålegrasenga og ville skygge for livet i sjøen.
Nye flytebrygger i betong til 10 millioner ble satt ut så fort tillatelsen var i boks.
Eierne gledet seg over første skritt på veien mot drømmen.
I 2023 var det kun en gammel flytebrygge med 50 båtplasser og en liten annen flytebrygge på motsatt side. Se hvordan det har endret seg fram til 2026:
Sammenligning av to bilder
Før
Etter
Slik endret Bokerøya seg fra 2023 til 2026
Men Naturvernforbundet var ikke fornøyd.
De mente hensynet til naturen ikke var vurdert godt nok av kommunen, og klaget inn saken.
De…
Read the full article at NRK Nyheter →
NO