We have lost it

Fotball-VM

Vi har mista det

Landslaget er i VM og Norge har kollektiv hodemist. Og herregud, så deilig det er!

MYE FØLELSER: Vi er ikke inneslutta, sure og følelsesløse lenger. For nå er Norge i VM. Her fra fotballfest i Oslo sentrum under Norge-Irak. Foto: Kristin Svorte

Fotballfeberen herjer og denne gangen tenker jeg det er best å gjøre som med vannkopper – bare la seg smitte, og gjerne så tidlig som mulig. Det finnes ingen kur mot det som herjer nå uansett, det må bare gå seg til.

Altså. Moren min, som knapt har sett ut hele 90 minutter av en eneste fotballkamp, ba faren min om å vekke henne fem på tolv før Norge-Irak, som ble spilt midnatt til onsdag. Hvem er vi?

I alle fall ikke oss selv. Vi nordmenn har ikke skjenk til klokka seks på morgenen. Vi vekker ikke barna våre for å se på tv midt på natta. Vi danser ikke på bordene og vi omfavner ikke nærmeste fremmede når Haaland scorer. Det siste gjør vi ikke nå heller, tenker du nå. Vel, da var ikke du i Kongens gate hvor den første Norge-kampen gikk på storskjerm natt til onsdag. Der satt forresten også folk og rodde .

Les også: Fikk drakter av Sørloths kjæreste

KLARE FOR FOTBALLFEST: Køene til Oslos fotballfester var lange allerede tirsdag ettermiddag, før Norge-Irak som ble spilt ved midnatt. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet

Og langrenn er liksom vår nasjonalsport? Glem det. 1,4 millioner nordmenn satt oppe og så Norge-Irak fra midnatt til klokka to . Fredag klokka ni på kvelden spiller Norge mot Frankrike og tallet vil kanskje bikke to millioner – og da er det usikkert hvor mange som samles rundt storskjermer og hva som faktisk telles. Til sammenligning: På det meste var 749.000 seere innom NRK for å se Johannes Høsflot Klæbo gå inn til stafett-gull under ski-vm i fjor.

Det er så unorsk som det kan få blitt. Bortsett fra alkoholinntaket da, der er vi godt forankret i egen identitet, foråsidetsånn .

Amerikanere utkledd som Haaland har stor tro på Norge i kampen mot Irak. Video: Sofie Losen / Dagbladet

Den komplette overtenningen har faktisk også nådd helt inn på Ullevål sykehus i Oslo. D er har fotballforbundet delt ut landslagsbodyer , som skal gis til babyer som er født under kampene Norge spiller. Smak litt på den.

Og: Det er sikkert tusen ting man kan kritisere. At det er et overfokus på landslaget i norsk presse, at det finnes viktigere ting her i verden og at det vikingbildet er det mest harry norsk offentlighet har sett siden, ja egentlig noensinne, og at den roinga l igner litt på Islands klappegreie fra 2016 . Men hvem bryr seg.

ULLEVAAL STADION: Under privatlandskampen mellom Norge og Sverige mandag kveld 1. juni var supporterne fra «Oljeberget» i toppform. Video: Bård Sørø Olsen. Reporter: Henrik Ljosland

Noen andre får holde hodet kaldt. Statsministeren, for eksempel. Eller vent – han har også mista det! Tidligere i år – ja, i år – uttalte Støre at han ikke går i landslagsdrakt fordi han ikke har fortjent det . Er visst ikke god nok i fotball. Men jaggu. På plass i USA denne uken, hadde han visst snudd. Der satt nemlig Støre front row mens supersupporter Rune «Tribune» Eikeland spilte «Alt for Norge» på trompet. Ikledd landslagsdrakt.

I DRAKT: Jonas Gahr Støre sammen med supportere før fotballkampen mellom Irak og Norge på Boston stadion. Foto: NTB

En som forresten på ekte holder hodet kaldt, er Morgenbladets Bernhard Ellefsen. I podcasten «Mørch og VM» , klarer han ikke å holde forakten for vikingestetikken tilbake. «Den er stygg», som han sier. Egentlig greit at noen klarer å holde kritisk avstand til alt landslaget gjør, for de fleste av oss har mistet gangsynet fullstendig.

Det gjelder hjemme hos meg også. Hjemme hos oss er alle prinsipper kastet over bord. Jeg ble enig med mannen min like før VM startet om at vi ikke skulle la de tre døtrene våre få nye landslagsdrakter – de er for dyre og barna har nok drakter fra før. Det var én tur gjennom Karl Johan med pappa, det. Også ville de så gjerne ha Nusa og Ryerson på ryggen, og det måtte de jo få, og da blir det jo vanskelig å bytte, som mannen min sa.

Den er veldig grei.

Vi er ikke alene heller. Draktene har blitt revet ut av butikkhyllene , og det til blodpris. Og greit da, jeg fikk en jeg også. Tok den svarte varianten.

Men! Som min svært kritiske pre teen-datter sa da Irak utlignet natt til onsdag: « Jeg realiser (må uttales på engelsk) nå at dette også kan gå skikkelig dårlig» . Og hva skal vi da gjøre? Jeg lanserer tre overlevelsesstrategier:

Finne et annet lag å holde med som faktisk har for vane å gjøre det bra i mesterskap (forslag: kvinnelandslaget)

Gå tilbake til å bry deg om langrenn. En idrett nesten ingen andre enn oss driver med hvor det følgelig er både lett og typisk norsk å være god

Bli bitter. Zero fucks given. Vi har klart det i 28 år, vi klarer det sikkert en del år til.

Men kanskje Norge ikke ryker ut. I såfall kan vi bo i vår nye personlighet og være unorske sommeren gjennom. Og herregud, så deilig det hadde vært.