Klimaendringene vil berøre hele samfunnet, og alle har et ansvar for å tilpasse seg.
Det er et av hovedbudskapene i rapporten «Norge i hardt vær», som viser hva det vil koste samfunnet å tilpasse seg klimaendringene.
– Noe er prissatt, andre ting er beskrevet med ord, sier utvalgsleder Ingrid Hjort.
– Fiskeri skiller seg ut ved å være et samfunnsområde, en sektor, hvor vi tror det vil være negative konsekvenser. I hvert fall av de vi klarer å sette kroner og øre på, sier utvalgsleder Ingrid Hjort.
– Klimaendringene kommer til å ha en betydelig kostnad for oss. Også når du bare ser på vær og vind i Norge, sa klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) etter å ha fått overlevert rapporten.
– Det gjør at det er viktigere enn noen gang at vi lykkes med å tilpasse samfunnet vårt de endringene som kommer, at vi gjør husholdningene våre i stand til å håndtere klimaendringer i praksis, legger han til.
Flere skader på bygg
I 2023 satte uværet Hans dype spor i flere lokalsamfunn.
I Bagn gikk jordraset rett gjennom et boligfelt.
I framtiden må vi vente oss mer ekstremvær. Naturfarehendelser koster allerede mye på grunn av skader på bolig og eiendom, men kostnaden vil øke.
Rapportens viser at ved midten av århundret kan den årlige skaden på bygg fra skred, flom og storm bli 32 prosent høyere, sammenlignet med perioden 1991 til 2020.
Hjort peker på en undersøkelse, utført av Norges Bank, som viser at ekstremværhendelser gir langvarige økonomiske virkninger for de lokalsamfunnene som rammes.
Nesbyen fikk merke ekstremværet Hans.
–Vi finner store kostnader på husholdningenes kapital og inntekt gjennom ekstremværhendelser, sier hun.
Også psykiske helseplager er utbredt for de som blir direkte berørt, og for yrkesgrupper som er avhengig av visse forhold kan klimaendringene føre til psykisk stress.
Ifølge Norges Bank ligger 8 prosent av norske boliger i kartlagte risikosoner for naturfare.
Utvalgets rapport peker på at vedlikeholdsbehovet for værutsatte eiendeler og eiendom trolig vil øke.
– Tiltak på egen tomt, eller klargjøre kjelleren for mulig ekstremvær og nedbør er noe vi må gjøre selv, sier Hjort.
Pengesterke aktører har større mulighet til å unngå skader. På den måten kan klimatilpasning ifølge rapporten gi økt økonomisk ulikhet.
Mindre fangst
– Fordi sjøtemperaturen blir høyere, vil det gjøre at flere fiskebestander som vi høster av i dag, vil ha vanskeligere levekår, forklarer Ingrid Hjort.
Utvalget vurderer at fangstvolumet av dagens arter kan reduseres med 35 prosent i 2050, sammenlignet med 2010–2024.
Fiskere må belage seg på endringer i fangsten.
Anslaget som brukes er en sammenstilling av naturlige variasjoner og menneskeskapte klimaendringer.
De naturlige svingningene fører til at situasjonen kan bli noe bedre i slutten av år 2100, med en nedgang på 11 prosent.
Lavere fangstvolumer vil føre til reduserte inntekter i næringen.
Fangstvolumet av de kjente artene vil gå ned, men kanskje kommer det nye arter.
I tillegg kommer endringer som ikke er prissatt, deriblant ekstremvær som kan gjøre fiskeriet vanskeligere.
På den andre siden kan det komme endringer som vil styrke økonomien.
– Klimaendringene kan føre til at nye bestander kommer til, eller at fiskefelt flytter seg, og verdensmarkedsprisen på fisk kan endre seg.
Utvalget anbefaler at kunnskapen om klimaendringenes påvirkning på havområder og fiskebestander styrkes.
Forsinkelser og skade på vei
–Dette er en sektor som i hovedsak vil oppleve kostnader.
Utvalget peker på at mer flom og skred vil koste penger, i form av forsinkelser, behov for rydding, reparasjon og gjenoppbygging.
Utvalgets analyser viser at skredkostnader kan øke med 15 prosent. Flomkostnader med 14.
Gravemaskiner rydder veien etter flomskader.
– Det vil bli økt forsinkelser, og vi vet at forsinkelser rammer mange og har store ringvirkninger i økonomien.
Også utrygghet hos befolkningen er en kostnad som vil øke.
Reparasjonskostnader på vei grunnet havnivåstinging og stormflo kan bli 2,6 ganger så høy.
– Vi anbefaler en satsing på varslingstjenester, og at kunnskapsgrunnlaget er viktig.
– Her er det behov for bedre metoder og veiledning for å gjøre analyser og gjøre bedre analyser i forkant av investeringer, sier Hjort.
«Coolcation»
Om det er mulig å snakke om vinnere og tapere, så har kanskje reiselivsnæringen trukket det lengste strået ifølge rapporten.
– Vi finner at det er noen sektorer hvor de positive virkningene er større enn de negative.
Turister som kjøler seg ned i Norge.
– At det kanskje er mulige gevinster i jordbruk og skogbruk, men det er særlig reiseliv som vi tror vil oppleve størst gevinster, sier Hjort.
Ifølge rapporten ligger Norge an til å bli et mer attraktivt reisemål fordi det blir varmere i andre land som følge av klimaendringene.
– Vi ser jo at reiseliv kan bli en viktig økonomisk sektor i Norge allerede i dag, og vi tror at kanskje det potensialet der vil øke med klimaendringene.
Samtidig viser rapporten at økt turisme v…
Read the full article at NRK Nyheter →
NO