Cries of warning about sea wind

Norsk Industri advarer om at Norges konkurranseevne kan svekkes av en eventuell utsettelse eller stans i store havvindprosjekter som kan levere mye kraft til fastlandet.

Usikkerhet rundt prosjekter som planlegges i Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II truer fremtidig strømtilgang og arbeidsplasser, mener han.

KrF vil ha fart på kjernekraften, men erkjenner at det på kort sikt er en hodepine å sikre nok kraft til klimatiltak og industrisatsinger.

Solberg opplever økt usikkerhet rundt norsk havvind , og frykter for tilgangen på kraft fremover.

– Det er svært dramatisk hvis Norge ikke klarer å få bygget ut noe havvind. Det finnes ingen annen løsning som kan bidra med like mye kraft inn i kraftsystemet og NO2 . Norske industrisatsinger kan skyves ut i tid, sier han til E24.

Solberg er bekymret for konsekvensene hvis planene utsettes eller skrotes.

Les også

Fondstips: – Omtrent gratispenger

– Det er grunn til å rope varsku. Vi frykter at vi roter bort vår egen konkurranseevne, à la Tyskland. Det vil føre til tap av arbeidsplasser og industrielle muligheter, sier han.

Harald Solberg Administrerende direktør i Norsk Industri.

Industritoppen frykter for fremtiden til prosjektene i Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II .

Med inntil 58 milliarder statlige kroner i ryggen skal de etter planen bidra med store mengder strøm inn i Sør-Norge.

Nå krever flertallet på Stortinget nye utregninger om Utsira Nord. Utbyggeren Ventyr har bedt om ett års utsettelse på å søke konsesjon for Sørlige Nordsjø II.

– Bidrar til lavere pris

– Flere partier er mot å subsidiere havvind. Hva er det de ikke ser?

– At enhver ny kilowattime inn i markedet bidrar til lavere pris, alt annet likt. Det er utfordrende å få lønnsomhet i havvind, særlig flytende havvind, men det er et investorproblem. For forbrukerne vil mer kraft gi lavere kraftpriser, sier Solberg.

Les også

Stort sug etter kraft: – Må gjøre noen valg

Mange aktører har fått kapasitet i nettet eller står i kø for å få enda mer. Det hjelper lite hvis det ikke kommer mer kraft , mener Solberg.

– Jeg opplever at norske politikere ikke tar ansvar for å sikre mer kraft. Dette er ikke noe markedet kan løse. Kraftutbygging er fullstendig politisk styrt. Vindkraft på land kan bygges ut i stort volum uten subsidier, men det sier man nei til politisk , sier han.

– Det er alvorlig for norsk industri. Og det alvoret blir enda større når vi ser usikkerhet rundt fremdriften både på Utsira Nord og i Sørlige Nordsjø II.

– Må klimatiltak og industriplaner droppes ?

– Det blir ingen klimatiltak og grønn omstilling uten mer kraft, og det blir store begrensninger i annen industriutvikling. Vi mener det er feil vei å gå.

Les også

Frykter kraftmål nås om 149 år

Mange klimatiltak og industrisatsinger krever kraft:

Hvis man skal gjennomføre tiltakene som skal til for å nå Norges klimamål i 2050, trengs det ifølge Miljødirektoratet mellom 55 og 96 terawattimer (TWh).

Industri og datasentre ønsker mye kraft. Ifølge NVE skal det etter planen tas i bruk tildelt kapasitet de neste fem årene som tilsvarer 40 TWh nytt forbruk. Det er mer enn dagens kraftoverskudd, og det vil trolig kreve noen valg .

Saktere utbygging av havvind i Europa:

I Europa er det så langt installert 38 gigawatt havvind, ifølge en rapport fra den globale vindorganisasjonen GWEC .

Fjoråret var imidlertid det svakeste for ny installasjon av havvind siden 2016 i Europa, med bare 2.000 megawatt ny havvind, ifølge Wind Europe. Flere auksjoner har også feilet.

Norge har hatt store havvindplaner, men så langt finnes bare de 11 turbinene på Hywind Tampen, som totalt er på om lag 0,1 gigawatt.

Forsinkelser i utbyggingen av havvind i Norge ha konsekvenser for kraftsystemet, med dyrere strøm, begrenset industrivekst og økt avhengighet av strømimport i perioder, påpeker norske DNV i GWEC-rapporten .

Flere europeiske land har ambisiøse mål: Storbritannia har mål om 50 gigawatt havvind innen 2030, mens Tysklands mål er 30 gigawatt og Danmarks mål er 12,9 gigawatt.

Norge har ikke noe mål for 2030, men har mål om å lyse ut arealer for 30 gigawatt innen 2040.

Les også

Kritisk til havvind-grep: – Tragisk

– Nesten 20 år med forsinkelser

I 2009 jobbet Ivar Slengesol i selskapet OceanWind. Han fryktet da at det ikke ville bli noe storskala havvind i Norge før på 2020-tallet .

Nå er det 2026 og fortsatt usikkerhet.

– Da havenergilova kom i 2010 sa et samlet storting at nå kjører vi på, sier Slengesol.

– Siden har det vært nesten 20 år med forsinkelser og utsettelser og snakk om et industrieventyr som snart skal komme. Det hadde jeg ikke fantasi til å se for meg i 2009. Det er skuffende, sier han.

Ivar Slengesol Leder av styringsgruppen i Norwegian Offshore Wind.

Slengesol leder styringsgruppen i bransjesammenslutningen Norwegian Offshore Wind.

Han mener at statsstøtte på 35 milliarder til flytende havvind vil bidra til billigere strøm , og påpeker at Norge støtter strømkunder med 21,5 milliarder kroner bare i år.

– Strømproduksjon har vært grunnlaget for velstanden i…