The Swedes react: A betrayal

Hele vinteren har Russland bygget opp militærbaser på andre siden av Norges og Europas grense.

NRK har sammen med Danmarks radio , SVT og Delfi dokumentert Russlands opprustning i det nordiske nærområdet. Flere etterretningskilder peker ut Nordkalotten og Baltikum som særlig utsatt.

På tross av krigen i Ukraina, bygges de russiske basene nå opp til divisjoner, som kan bety mange tusen flere soldater ved hver av basene langs grensa.

– Vi regner med å ha 80.000 soldater ved vår grense og det kan sammenliknes med at vi tidligere hadde 20.000, sier Finlands hærsjef Pasi Välimäki til SVT .

Grafikk: Frida Annette Helseth Strømme / NRK

Slik reagerer svenske etterretnings- og forsvarsledere

– Vi tror ikke at de er der bare for syns skyld. Det handler jo om å kunne møte Nato i en større konflikt lengre fram.

Det sier Thomas Nilsson, sjef for den svenske etterretnings- og sikkerhetstjenesten (Must).

Thomas Nilsson er sjef for den svenske etterretnings- og sikkerhetstjenesten (Must).

Russlands president Vladimir Putin har tidligere sagt at den russiske væpnede styrken skal økes til totalt 1.5 millioner soldater, noe den svenske etterretningssjefen bekrefter.

Mange av dem kan flyttes raskt, noe norske forsvarseksperter også har beskrevet overfor NRK . Det kan bety flere hundre tusen soldater med stridserfaring ved grensa mot Nato i løpet av noen døgn eller uker, dersom Putin bestemmer seg for å flytte på dem.

Ifølge den svenske etterretningssjefen bygger Russland nå opp baser som kan fylles med soldater etter at krigen i Ukraina er over.

– Er det noe vi har sett og vurdert at Russland har god evne til, så er det å kunne forflytte styrker og materiell over store deler av Russland, sier Must-sjefen.

Norge skal også bidra til Natos styrke i Nord-Finland, som er Natos lengste grense mot Russland.

Skal forsvare Natogrensa i Finland

Akkurat nå øker Nato tilstedeværelsen på flere steder langs den såkalte østflanken, som beskrives som et svar på den russiske opprustningen. I Norge skal Finnmarksbrigaden økes til 3000–5000 soldater innen 2033.

Litt lenger sørover på finsk side ligger natobasen FLF Finland. I fjor ble det bestemt at Norge skal bidra inn i den nye satsinga i Nord-Finland. Dette skal styrke et område av Nordkalotten som ikke har soldater fra før.

NRK har fått opplyst at Norges bidrag skal bestå av grensevakthold og øvelser, framfor soldater.

Den multinasjonale stridsgruppen i Finland ledes av Sverige og sjefen er Daniel Rydberg. Dette er den lengste delen av landegrensa mot Russland som Nato må forsvare. Det er Rydberg som nå skal bygge det opp.

Oppgaven er å trene styrkene opp til å beherske en fullskala krig mot en kvalifisert motstander, sier sjefen for Nato-satsingen i Finland, Daniel Rydberg.

– Oppgaven er dessverre å avskrekke Russland fra å finne på ytterligere dumheter slik de har gjort i Ukraina, forteller Rydberg, som også er brigadesjef for Norrbottensbrigaden.

Han sier de har en plan for personell og materiell som de skal vokse inn i, fram mot 2030. Til sammenlikning kan infrastrukturen i den russiske basen i Pechenga i nord stå klar i år.

Også den svenske sjefen for natostyrken i Finland frykter at det er knapt med tid.

– Russland forbereder seg jo, og gjør så klart alt de kan for å bygge opp kapasiteten sin så fort denne krigen er over, og det er derfor det er knapt med tid. Alliansen må henge med her og bygge egen kapasitet, sier Rydberg.

– Ser du en risiko for at Nato-landene ikke klarer å bygge opp og ruste opp like fort som Russland?

– Det er en risiko, helt klart, og derfor kan vi ikke holde på å dra på beina etter oss. De tiltakene vi iverksetter nå, er nødvendige med tanke på den trusselen som finnes, sier Rydberg.

Rydbergs danske motsvar er generalmajor Brian Nissen, som leder natobasen FLF i Latvia

En landevei kobler Brian Nissen og Nato-styrkene til resten av Nato-alliansen i Europa. Suwałki-korridoren er Europas sårbare landbro, som Nissen og soldatene skal forsvare.

Der bygger Nissen en styrke som skal forsvare Baltikum, som har både svenske og norske soldater.

Danmarks generalmajor i Baltikum

– Så lenge Russland er engasjert i Ukraina, er den konkrete, store militære trusselen som vi forbereder oss på, lav. Men det kan endre seg veldig raskt om det blir våpenhvile i Ukraina, sier generalmajor Brian Nissen, som leder Natos styrker i Baltikum og Polen.

Generalmajor Nissen beskriver en mulig konflikt med Russland som en krig som vil treffe langt utover de militære frontlinjene.

I tilfelle en krig med Russland vil han få kommandoen over en styrke på opp mot 150.000 Nato-soldater, som skal forsvare Baltikum og deler av Polen på den ytterste frontlinjen.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen (S) har også sett DR, SVTs og NRKs avdekking av den russiske opprustningen mot grensa…