Date of Birth – «Coral Castle»
I den siste tiden har vi virkelig fått kjenne at det er sommer, og da må jeg skrive om Date of Birth. Dette bergensbaserte bandet slapp debutalbumet sitt for et par uker siden, og har vært konstant i ørene mine siden solen virkelig begynte å titte frem.
Date of Birth låner mye av 60-tallets solskinnspop og –rock, som The Beach Boys og The Beatles, med kompleks og fengende poplåtskriving, barokkinspirert instrumentasjon og fantastiske harmonier. En lytter som er godt kjent med inspirasjonskildene vil derfor kunne kjenne igjen disse elementene. Men på den andre låten, «Coral Castle», imponerer bandet med sin psykedeliske produksjon og potente låtskriving.
Den repetitive pianomelodien runger ut med en våt og eterisk klang, før trommene kommer inn i en eksplosiv marsj som virkelig driver låten fremover. Over et lag med sitarer, strykere og bassgitar, synger vokalist Brigitta Alida Hole langstrakt og rent om koraller og sand. Det plasserer virkelig lytteren rett på stranda. Helheten kan beskrives som utenomjordisk, drømmende, og magisk – men mer enn noe annet – nydelig!
Rigla - «Øya mine»
Bandet Rigla, som møttes da de studerte musikk i Trondheim, tar med seg jazzen, vise- og folkemusikken inn i uttrykket sitt. Resultatet blir låter som selv den største skeptiker av folketoner og visemusikk kan like!
Og som de selv sa da de var på besøk i «Urørt» sin radiosending : de er et slags «gateway drug» til denne musikalske verdenen. Det kan jeg absolutt være enig i – jeg blir skrubbsulten på mer folkemusikk!
«Øya mine» handler om en lang og god tur ut på byen. Det er en låt proppfull av finurlige og fine melodier og harmonier, og et ansambel som får skinne på hver sin måte til forskjellige tider. Det oppleves balansert og riktig.
Dette er dyktige musikere som man virkelig får lyst til å oppleve live! Og drar du på en Rigla-konsert er det også store sjanser for å få se, og lære litt, folkedans i tillegg.
Albumet deres «Sendebud fra sandkassa» er ikke tilgjengelig digitalt før i september, men det er mulig å få tak i det fysisk nå. Det er et album som virkelig fortjener å høres i sin helhet, fullt til stede i øyeblikket.
Kaoroo – «Ouch»
Noe musikk er så rotete at det er umulig å finne noe håndfast å forholde seg til. Annen musikk lider av forsiktighet og at man gang på gang vet hva som venter fra første sekund.
Kaoroo sin musikk lener paradoksalt akkurat nok mot begge deler. Det skjer mye samtidig, men er aldri fullstendig på avveier i det musikalske landskapet.
«OUCH» åpner med elektronisk glitch, før en blanding av drum and bass, jungle og kraftakkord-drevet rock gjør seg kjent. Her er det mye godt i sjangermiksen og sluttproduktet er enda bedre.
Kaoroo byr på det som mest presist kan kalles for elektronisk sax-jazz i form av et støyete breakdown. Som om det ikke var nok å forholde seg til i løpet av tre og et halvt minutt.
Til tross for alt dette så appellerer ikke «OUCH» bare til pretensiøse sjangersnobber. Musikken er full av positiv energi og dansbar nok til å more større publikum. Låten er stadig overraskende nok for de spesielt interesserte.
Sweden – «D.O.R.»
Sweden er endelig tilbake med ny musikk etter altfor mange år med latskap, og når de først dukker opp er det med rent gull. Comeback-låten «End Of Me» har snurret på NRK P3 Musikk i flere uker, og den toppes lett av dette powerpop-mesterverket.
«D.O.R.» er ikke bare en fenomenal låt i krysningspunktet til band som Teenage Fanclub og Oasis. Singelen er også en hyllest til kompisen Frode Hanssen som døde i 2023. Frode var radiotekniker for programmet «Kvegpels» på Radio Nova med brødrene Schau og en kjent skikkelse i Oslos musikkliv.
Spesielt én tekstlinje i «D.O.R.» slår ekstra hardt:
«I didn’t know what just hit me, it didn’t make any sense, when I came back to the city, you were past tense. Wherever you are, take care».
Vent nå litt, jeg må bare tørke vekk en tåre fra tastaturet.
Singelcoveret til «DOR» har også en spesiell historie. Illustrasjonen er tegnet av Flu Hartberg, og er basert på et bilde fra en Swedens konserter. Det viser hvordan publikum holdt den vanlige avstanden til scenen. Alle bortsett fra Frode, for han stod helt fremme og heiet.
Det hele er så fint at det gjør vondt langt inni hjertet selv for en som aldri møtte Frode Hanssen.
You Know Who – «Oh La La»
Det morsomste bandet i norsk rock siden The Good The Bad & The Zugly kommer fra Stavanger, og bør oppdages av alle som elsker rock.
You Know Who er forankret i 90-tallets «scandirock», med Turboneger og Glucifer som fyrtårn, og bandet har tekster og liveshow som gir livsglede til enhver rockentusiast.
«Oh La La» er en allsangvennlig banger fra bandet som burde vite bedre enn å satse på rock og alkohol, men som de fleste av oss likevel ikke klarer å motstå. Stor lyd, grunne følelser, perfekt rock.
IKKE GÅ GLIPP AV:
Bli bedre kjent med «Månedens Urørt» i juni, Rigla
Hver uke i over tretti år har Kristopher og Alexander Schau laget…
Read the full article at NRK Nyheter →
NO