Tom Egeland: «Satans segl»
Forbausende amatørmessig fra en så profesjonell forfatter som Tom Egeland (66).
RINGREV: Tom Egeland gir nå ut sin ellevte bok om arkeologen Bjørn Beltø. Han har også skrevet en rekke andre krimbrøker og barne- og ungdomsbøker. Foto: Jørn H. Moen/Dagbladet
I 1990 fikk Benjamin Stern – kjent arkeologiprofessor
på universitet i Tel-Aviv - et underlig oppdrag. Han skulle lede en utgraving i
Irak, der oldtidsbyen Uruk engang lå.
Oppdragsgiveren var Levi Cohen, lederen
av «Kontoret
for religiøs autentisering» i Mossad. Uruk ble omtalt i 1.
Mosebok, og hensikten var ifølge Cohen å finne bevis for guds eksistens. Til
alles overraskelse fant Stern og teamet ikke noe gudsbevis, men tolv skjeletter
av unge kvinner som var blitt halshugget – samt en leirtavle skrevet med
kileskrift, lenge før Mosebøkene.
Stern og teamet hans ville offentliggjøre
funnet, men blir stoppet av en overraskende uvillig og til dels vettskremt Cohen.
Kort etter ble Sterns assistent skutt og drept, og Stern forsvant.
Etterforskningen konkluderte med at Stern var skyldig, og deretter hadde tatt
sitt eget liv.
36 år seinere mottar Sterns datter et kort fra sin far. Hun
kontakter arkeologen Bjørn Beltø.
Bibelske forestillinger
Dette er den ellevte boka om Beltø – arkeologiprofessoren
som har albinisme, alltid er ulykkelig forelsket, og som i «Sølvmyntene» (2022)
fant ut at han hadde en voksen datter, Angelina, som nå har blitt hans
assistent.
Selve stoffet er gjenkjennelig Egelandsk og både spennende og
interessant. Det handler om å finne sekulære forklaringer på bibelske
fortellinger om Sodoma og Gomorra, Egyptens ti plager, syndefloden og Babels
tårn. Disse fortellingene som er så sentrale i Det gamle testamentet – som igjen
danner grunnlag for de monoteistiske ørkenreligionene; jødedommen,
kristendommen og islam.
Spesielt gjelder det jødenes hellige tekstsamling Toraen
– som omfatter de fem Mosebøkene og historien om det utvalgte folk.
Det viser
seg at Levi Cohens mystiske kontor i Mossad har som formål å bygge opp under bibelske
forestillinger, for gjennom det å styrke Israels posisjon som guds lovede land.
Det
betyr at ethvert funn som kan redusere gammeltestamentlige fortellinger til
naturvitenskapelige fenomen, gjenfortalt i oldtidsmyter, må holdes hemmelig. Her
er Mossad nådeløse.
Av Egelands svakeste
Det er få norske krimforfattere som gjør så omfattende
og grundig research som Tom Egeland. En svakhet er at han blir så
opptatt av stoffet at han glemmer å lage spennende fiksjon.
Det har vært en så
sterk gjenganger i kritikken av bøkene hans at en skulle tro han ville ta det til
seg. Mye tyder på at det motsatte har skjedd her.
«Satans segl» er av Egelands
desidert svakeste – og består i store deler av gjengivelse av sekulære teorier
rundt bibelsk stoff, formulert gjennom stive og unaturlig dialoger som Beltø har
med ulike fagfolk.
De utallige karakterene – som sjelden blir fulgt opp – blir
introdusert med et par setninger som liksom skal skape liv i dem. Det går stort
sett ut på et par likegyldige setninger om at de er tykke eller tynne, har
vaktsomme øyne, spill levende øyne, pirrende øyne, vennlige øyne. De kan ha
kjøttfulle lepper og klumpete eller spisse neser, buskete øyenbryn etc etc. Det
fremstår kun som et instrumentelt pliktløp blottet for visuelt liv.
Provoserende
Den største svakheten er likevel at vi fra første stund vet hvem som er
skurken og hva som har skjedd. Boka veksler mellom det som skjedde da Stern
forsvant i 1990 – og Beltøs jakt på mysteriet.
Det betyr at vi lesere vet det
Beltø ikke vet – og hans jakt på sannheten blir for oss omstendelige
gjentagelser. Forelskelsen hans – denne gangen i Sterns datter – fremstår like
utenpåklistret og lidenskapsløs.
Tross det spennende stoffet, og noen velrettede
spark til Israels herjinger i Gaza og på Vestbredden, er denne boka så dårlig
at jeg blir direkte provosert.
Tom Egeland kan – eller burde kunne - mye bedre
enn dette. Om ikke annet burde redaktøren holdt han i ørene.
Les mer om kunstig intelligens (KI) i Dagbladets artikler
Gutt (14) truet: «Ned på kne»
Et ukjent alias presset gutten til å ringe inn en bombetrussel. Politiet knytter saken til en brutal internettsekt.
HENLAGT: Møre og Romsdal etterforsket den konkrete saken, men den ble henlagt på grunn av mangel på informasjon om gjerningspersonen. Foto: Marit Rasmussen / NTB
Kripos har tidligere opplyst at det er 45 aktive straffesaker som kan knyttes til det ekstreme sektfenomenet «The Com». I tillegg er to saker til påtaleavgjørelse.
Sakene er fordelt på åtte av tolv politidistrikt:
Oslo, Øst, Sør-Øst, Sør-Vest, Vest, Møre og Romsdal, Troms og Finnmark politidistrikt.
Nå har Dagbladet fått innsyn i en avsluttet straffesak i Møre og Romsdal, der en 14 år gammel gutt i juli i fjor ble presset til å komme med en bombetrussel.
Gutten ble også lurt til å sende fra seg informasjon, som igjen ble brukt mot ham.
Fikk tidsfrist
Når han ikke ville ringe inn bombetrusse…
Read the full article at Dagbladet →
NO