Etter 23 dager var Ambreen Fatima desperat.
– De har ikke mat, og de har ikke førstehjelpsutstyr. Alle har blitt syke, sa hun til Reuters under en protest i Karachi i Pakistan i mai.
Protesten skulle skape oppmerksomhet om ektemannen Hussain Yousuf og de 16 andre besetningsmedlemmene som ble tatt som gisler da tankskipet «Honour 25» ble kapret utenfor kysten av Somalia i april.
Ambreen Fatima (2. fra venstre) håper at ektemannen skal bli løslatt. Totalt er ti av mannskapet på 17 fra Pakistan.
Faksimile: Reuters
Skipet er blant tre store skip som har blitt kapret i området den siste tiden.
Mange frykter at piratvirksomheten utenfor Somalia – tidligere en lukrativ millionindustri – er i ferd med å ta seg opp igjen. Det knyttes blant annet til situasjonen på andre siden av Den arabiske halvøy, i Hormuzstredet.
– Vi må se på piratene som en form for forretningsfolk. De vurderer hele tiden risiko opp mot eget potensial for vinning, sier Freddy Furulund, direktør for sikkerhet og beredskap i Den norske krigsforsikring for skib (DNK), til NRK.
– Det kan nok være at de tenker at marinestyrker nå er opptatt andre steder i verden. Og det har de nok rett i.
Freddy Furulund
Direktør for sikkerhet og beredskap i Den norske krigsforsikring for skib (DNK)
Tjente flere hundre millioner
Ambreen Fatimas ektemann og mannskapet på «Honour 25» er fortsatt i fangenskap, tre uker etter demonstrasjonen i Karachi.
Skipets last er ekstremt eksplosiv, fortalte Tahir Andrabi, talsperson for pakistanske myndigheter, til pressen tidligere denne uka.
– Dette gjør arbeidet med å redde dem om bord vanskelig, sa han.
Tankskipet «Honour 25» sett fra lufta. Skipet hadde ikke væpnede vakter om bord da det ble kapret.
Tidligere har piratene vært villige til å forhandle lenge. I 2016 ble en gruppe sjøfolk løslatt etter nesten fem år i fangenskap.
Skipet deres ble kapret i 2012, omtrent da piratvirksomheten utenfor Somalia var på sitt verste.
Fra 2005 til 2012 sto somaliske pirater bak over 200 kapringer og tjente 450 millioner kroner i løsepenger.
Det skriver King's College-professor Anja Shortland og Oxford-professor Federico Varese i en analyse for forskningsnettstedet The Conversation .
Forbilder
Militære marinepatruljer og private sikkerhetsselskaper bidro til å få bukt med problemet i denne perioden.
– Men mange av medlemmene i de gamle piratgruppene, og til dels også veldig kjente piratledere, ble aldri fanget, sier professor Stig Jarle Hansen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) til NRK.
Stig Jarle Hansen
Professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier
Hansen er blant annet spesialisert på maritim sikkerhet og organisert kriminalitet i regionen rundt Rødehavet.
– De fremstår som forbilder for de nye piratene. De er fortsatt der, og de er fortsatt rike. Det er et eksempel til etterfølgelse for nye piratledere.
Flere ting gir grunn til å frykte at praksisen skal blomstre opp igjen:
Fattigdom og økt uro i Somalia.
Militære marinefartøyer som er omdirigert til Omanbukta og Hormuzstredet.
De Iran-allierte houthienes angrep mot skip i Rødehavet, som gjør at skip seiler langs kysten av Somalia for å ta den lange – og dyre – omveien rundt det sørlige Afrika.
Det er ikke bare nå nylig man har sett en økning i aktiviteten:
– Det siste året har det vært en del småangrep som tyder på at noen prøver å se hvor sårbare målene er i dag, sier Hansen.
Kan fortsette
Flere tradisjonelle seilbåter, såkalte dhower, har også blitt kapret. Piratene kan oppholde seg på disse i lengre perioder og bruke dem som base for nye operasjoner mot større skip, forteller Hansen.
Samtidig er det nå sommermonsoon i regionen, med sterk vind og kraftig sjø.
– Det gjør det svært krevende for småbåtoperasjoner der de neste tre-fire månedene, sier Freddy Furulund i DNK.
Men Furulund avviser ikke at angrepene kan fortsette i Adenbukta, nord for Somalia, som ligger mer skjermet. Eller at det kan ta seg opp igjen etter sommeren.
– Det er et potensial for at dette vil fortsette. Men vi er ikke bekymret for at vi går tilbake til det vi så rundt 2010-2012, da det var voldsom aktivitet, sier han.
For det er ikke nødvendigvis umulig å forhindre angrepene:
– Pirattrusler er en relativt enkel trussel å beskytte seg mot. Det mest effektive tiltaket er profesjonelle væpnede vakter om bord. Det er ingen skip som er tatt med væpnede vakter, sier Furulund.
En «perfekt storm»
Likevel er økningen i piratangrep nok en trussel mot en skipsnæring som allerede er under et enormt press: med angrep i Rødehavet og Hormuzstredet, den nesten totale stengingen av Hormuzstredet og høyere oljepris.
Fraktprisen på containere har økt kraftig siden Iran-krigen i februar, med et kraftig hopp i juni, ifølge Bloomberg . Også prisen på forsikring for skip som seiler i Golf-regionen har skutt i været, skriver The Middle East Observer .
Dette bidrar til høyere priser for andre va…
Read the full article at NRK Nyheter →
NO