Den tyske minejegeren «Fulda» og forsyningsskipet «Mosel» var torsdag på tur fra Middelhavet til Midtøsten og Rødehavet, via Suezkanalen.
– Skipene blir utplassert på forhånd for et mulig oppdrag i Hormuzstredet, sa forsvarsminister Boris Pistorius til pressen i Brussel.
Siden mars, noen uker etter USAs og Israels overraskelsesangrep på Iran, har Frankrike og Storbritannia samarbeidet om å lede en operasjon for å trygge skipstrafikken i Hormuzstredet så snart fred er oppnådd.
Skip i Hormuzstredet 18. juli. Bildet er tatt fra Bandar Abbas i Iran. Fortsatt ligger det flere hundre skip og venter på å seile ut av stredet.
I en felles uttalelse med Tyskland og Italia, som også Norge har sluttet seg til, kunngjorde landene at de vil etablere en «defensiv og uavhengig operasjon for å betrygge kommersiell skipsfart og gjennomføre mineryddingsoperasjoner».
Det franske hangarskipet «Charles de Gaulle» dro mot regionen allerede i mai. Det gjorde også britiske HMS «Dragon».
For selv om USA og Iran har blitt enige om en foreløpig avtale om å få slutt på krigen, fortsetter flere farer å true skipstrafikken.
Øverst: Det franske hangarskipet «Charles de Gaulle» var i mai på vei gjennom Suezkanalen med kurs mot Rødehavet. Nederst: Det britiske krigsskipet HMS «Dragon» forlot marinebasen i Portsmouth i mars med kurs for Middelhavet.
Justin Tallis / Frankrikes Marine / AFP NTB
Tidskrevende arbeid
Én utfordring i Hormuzstredet er at Iran ikke har sagt hvor mange miner de har utplassert i stredet. Trolig vet de det heller ikke selv.
Man vet bare at de ligger i et område der skip pleide å seile før krigen:
Det smale Hormuzstredet ligger mellom Iran og Den arabiske halvøy.
På det smaleste er stredet kun 55 kilometer bredt.
Her passerer rundt en fjerdedel av verdens olje og en femtedel av den flytende gassen.
Iran har minelagt et område der skip seilte før krigen.
Etter krigen har skip fått seile nærmere kysten av Iran, innenfor Irans territorialfarvann.
Hormuzstredet er hovedåren for oljeeksport fra Bahrain, De forente arabiske emirater, Irak, Iran, Kuwait, Qatar og Saudi-Arabia.
Oljen og gassen går for det meste til Asia. En del går også til det amerikanske kontinentet, Europa og Afrika.
Kilde: Det internasjonale atomenergibyrået (IEA)
– Man må få oversikt over om det ligger miner der og hvor de ligger. Når man finner dem, må man uskadeliggjøre dem, sier Ståle Ulriksen, høyskolelektor ved Sjøkrigsskolen, til NRK.
Ståle Ulriksen
Høgskolelektor ved Sjøkrigsskolen
Statsviter med fokus på forsvars- og sikkerhetspolitikk
Ulriksen forteller at det finnes to metoder for å finne miner:
Ved å kjøre et sveip, for eksempel ved at to skip drar en line mellom seg som hekter seg fast i minene.
Gjennom minejakt med ubemannede undervannsdroner som tar bilde av havbunnen.
– Når man identifiserer en mine, kan man bruke en engangsdrone som sprenger den i lufta, eller så kan en annen drone utplassere en sprengladning ved siden av, sier Ulriksen.
– Når man har ryddet en rute, så må man bare utvide. Det er en møysommelig jobb å sikre at det ikke ligger miner noe sted.
– Vagt
Norge sluttet seg offisielt til Frankrike og Storbritannias initiativ 1. juni. Foreløpig er det ikke bestemt hva Norge skal bidra med.
– Planlegging pågår på militær side, sa utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til NTB tidligere denne uka.
Ståle Ulriksen sier at et norsk bidrag kan være verdifullt:
– Norge har noen av de beste mineryddersystemene i hele verden.
KNM Hinnøy øvde på minerydding i Ersfjorden i november.
Eide påpekte imidlertid også at man må få på plass «nødvendige forutsetninger».
Tysklands forsvarsminister sa torsdag noe lignende:
– Vi trenger et klart internasjonalt rammeverk for Hormuzstredet. Det kan ta mange former, sa Boris Pistorius.
Han føyde til at det også er nødvendig med tillatelse fra Iran og Oman.
Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius deltok torsdag på Natos forsvarsministermøte i Brussel. Da sa han at mye gjenstår før den europeiske operasjonen for å sikre Hormuzstredet er på plass.
Flere reagerer på at planene fremstår lite konkrete:
– Mandatet for en maritim operasjon fremstår vagt, uten noen klar definisjon av truslene de vil stå overfor.
Det skriver Azadeh Zamirirad, forskningssjef ved Tysklands institutt for internasjonal sikkerhet (SWP), i en analyse for tankesmia Carnegie Europe .
Sjøminer er ikke den eneste faren.
Skjør fred
USA og Iran har frem til 18. august til å bli enige om en endelig fredsavtale, ifølge USAs utenriksminister J.D. Vance. Hvorvidt de lykkes, gjenstår å se. Men det er også uklart om den midlertidige avtalen vil holde.
Trump signerte intensjonsavtalen med Iran under middagen med Frankrikes president i Versailles-slottet 17. juni. Dagen etterpå signerte Irans president Masoud Pezeshkian dokumentet i Teheran i Iran.
Det hvite hus / Kontoret til Irans president / Wana / NTB
Fredag morgen ble det kjent at samtalene mellom USA og Iran som skulle skje i Sveit, er avlyst .
Til tros…
Read the full article at NRK Nyheter →
NO