Høyre-leder Ine Eriksen Søreide presenterer nye politikkplaner fra Sverige
Høyre vil erstatte Arbeidsavklaringspenger (AAP) med ytelse basert på arbeidsevne.
Hjerneforskere skal forbedre norsk undervisning.
De lover 7300 kr i skattelette for arbeidende nordmenn.
Høyre-lederen har vært anklaget for å være usynlig og har forklart det med at ledelsen i vår har prioritert å være rundt om i Norge på en lytteturné . Nå forteller hun om erfaringene – og viktigere – hva det vil gi av ny politikk.
Her er noen viktige punkter i det hun kaller «Høyres nye politikk for Norge»:
Arbeidsavklaringspenger skal erstattes med en annen ordning.
Hjerneforskere skal brukes for å forbedre norsk undervisning.
De som jobber skal få 7300 kroner i skattelette neste år, økes til samlet 12.000 kroner innen 2029.
Søndag holdt Eriksen Søreide en tale til partiets sentralstyre hvor hun sa at det var på tide å tenke nytt om ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP ), en av de store utgiftsgigantene til Nav 51 milliarder kroner, som 213.400 personer med redusert arbeidsevne fikk i 2025, ifølge Nav .
– Høyre vil erstatte AAP med en ytelse som tar utgangspunkt i arbeidsevne og hva du kan bidra med, ikke en diagnose. Målet skal være tett oppfølging, raskere avklaring og at flere får bidratt med det de faktisk kan.
Les: Dette koster uføre og andre tjenester i Nav-regnskapet .
– Utfordringen i dag er at AAP er blitt en inntektssikring, hvor du må ha mer enn femti prosent arbeidsevne. Du trenger ikke å ha vært i jobb for å få AAP. Vi ønsker å tenke helt nytt hvor Nav skal spørre hva du kan gjøre:
– Poenget med AAP var at det skulle være en ordning som skulle gi en rask avklaring om jobb eller uførhet. Det har utviklet seg til for mange å bli et rullebånd ut av arbeidslivet – ut i uføretrygd.
– Bare siden 2019 har 50.000 flere havnet på AAP, og det har faktisk aldri vært flere unge på AAP enn nå. Dette er en ytelse man kan få selv om man ikke har vært i jobb. AAP skal egentlig sikre en rask avklaring om man skal tilbake i jobb eller på uføretrygd, men det fungerer ikke sånn i dag. Altfor mange blir værende på AAP for lenge og blir stående utenfor.
Svenskene har et annet system:
Sjukersättning for personer som antas å ha varig nedsatt arbeidsevne.
Ulike rehabiliterings- og arbeidsavklaringsprogrammer gjennom Försäkringskassan og Arbetsförmedlingen .
– Er Sverige et forbilde også her?
– Ja, de fokuserer mer på jobb og et system som i mindre grad låser folk lenge til en ordning som ofte ender med at de blir uføre. Det skal vi ha slutt på.
– Hva sier du til de 168.884 som er på AAP-ordningen?
– At vårt mål er at de mye raskere skal få en jobbavklaring. Er du ufør, så skal du få det, men jeg tror veldig mange på AAP både kan og vil jobbe. Derfor skal fokus bort fra diagnose til hva de faktisk kan bidra med i arbeidslivet.
– Kontakten med arbeidslivet forsvinner og det forsterker problemene å gå for lenge uten kontakt med jobb og kollegaer. Jo lenger du er ute, desto vanskeligere blir det å komme tilbake. Og så bør de som trenger det, raskere komme over på uføretrygd.
– Du er ikke redd for at det kan bli flere uføre i en overgangsperiode når ordningen radikalt skal endres?
– Nei. Når 700.000 står utenfor jobb og utdanning, hvor mange er unge, så er jeg helt sikker på at en omlegging, med god oppfølging, gjør at flere på AAP kommer ut i jobb.
Bør AAP-ordningen endres slik Høyre foreslår? a Ja b Nei c Usikker
2. nestleder Ola Svenneby sier at Høyre også vil bruke hjerneforskere til å utvikle fremtidens skole, slik de gjør i Sverige.
– Hva skal hjerneforskere brukes til?
– I Sverige leder hjerneforskere utviklingen av nye læreplaner. Vi vil ha hjerneforskere og eksperter på barns utvikling på banen for å komme med anbefalinger om og når skjermbruk skal innfases i grunnskolen. Fremtidens skole må formes av dem som vet hvordan barn lærer best. I dag er læreplanene for vage og skjermen er for dominerende.
– Du vil ha mer penn og papir og ut med mobil og data fra klasserommene?
– Ja, vi mener også at det må komme klare føringer for mer penn og papir. Jeg slår et slag for skriving for hånd og kladdeboken. Vi vet at elevene lærer mer av det.
– Ja, men skolen må ta inn over seg at norske universiteter sliter med konsentrasjonen. Jeg mener skolen må sette grenser for bruk av digitale virkemidler, fordi det vil bedre læringen. Skolen må veie opp for det digitale trøkket som unge i dag er en del av.
Utdanningstopp Josefin Malmqvist i Høyres søsterparti Moderaterna, sier at de foretar den største reformen av svensk skole på 30 år.
– Vi gjør om lærerplanene og lærerutdanningen hvor vi fokuserer på de grunnleggende ferdighetene; å lese og regning.
Malmqvist til venstre i samtale med rektor ved Viktor Rydbergs skole i Nacka utenfor Stockholm. Foto: Helge Mikalsen / VG – Hvordan bruker dere hjerneforskere?
– Reformen skal bygge på beviselig kunnskap om hvordan barn best lærer. Derfor har vi bedt en fremtredende hjerneforsker om å lede omleggingen sammen med en gruppe…
Read the full article at VG – Verdens Gang →
NO