New report sees dangers for the Norwegian sports model: Significant threat

Hvordan vil norsk idrett stå seg i 2040? En fersk rapport peker på flere utfordringer.

Herman Folvik, VG

Publisert: 19.06.2026 14:00 | Oppdatert: 19.06.2026 15:19

– Idretten må tørre å ta noen upopulære valg, også må man nok gjøre enda bedre prioriteringer rundt anlegg. For i dag er det kanskje de sterkeste stemmene som kommer frem med god lobbypolitikk. Kanskje man må være litt mer datadrevet og tenke på landet mer helhetlig, sier Cecilia Flatum, direktør i Deloitte Norge, til VG.

Deloitte har sammen med Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har prøvd å se på trender, muligheter og trusler for perioden frem til 2040.

Hovedfunnene er at det vil bli økt usikkerhet rundt idrettens rammevilkår rammevilkår De ytre betingelsene eller forholdene som påvirker hvordan en organisasjon eller aktivitet kan operere. , press på den norske idrettsmodellen, nye økosystemer rundt teknologi og media, samt tydelige forventninger til idrettens samfunnsrolle.

– Norsk idrett er bygd på frivillighet, men vil morgendagens generasjon være like interessert i å legge ned det ekstra? Jeg vet ikke, jeg er usikker, sier Flatum.

Et annet tema som er viktig i rapporten er hvordan barn og unge skal velge idrett fremfor skjermer og stillesitting.

– Dette er en veldig stor utfordring i dag. I dag er alt veldig overorganisert. Leken er truet. Og det er studier som viser at mentalt helse blant barn og unge har gått rett ned siden iPaden kom i 2011. Kanskje er idretten den beste medisinen for mental helse for neste generasjon, sier Flatum.

– Idrettens største trussel i dag er skjermen, og den frie leken er truet. Alt er overorganisert. Barna blir kjørt til trening, levert, kommer hjem til iPaden, og blir kjørt igjen. Idretten er kanskje den beste medisinen for mental helse for neste generasjon, sier Flatum.

Deloitte-sjefen mener teknologien også gir muligheter.

– Idretten må også omfavne teknologien. Kan man for eksempel bruke teknologiske styrker til å gjøre de unge mer interesserte i idrett? Utfordringen er at de sitter for mye stille i utgangspunktet.

Hun håper den norske idrettsmodellen vil stå sterkt også i fremtiden.

Norsk idrett er i stor grad basert på offentlige penger og spillemidlene fra Norsk Tipping som har monopol i landet. «Flest mulig, lengst mulig» er en kjent visjon for norsk idrett.

Men spørsmålet er hvordan stadig økende spesialisering og profesjonalisering tidlig vil påvirke den norske idrettsmodellen i fremtiden. VG har skrevet mye om dette, særlig i fotballen. Kommersielle aktiviteter utenfor den organiserte idretten, er også pekt ut som en trussel.

– Vi har en fantastisk god modell som vi hegner om, men den er veldig satt under press. I USA for eksempel er det helt forferdelig hvordan det er profesjonalisert og kommersielt. Noen har Instagram fra de er et par år. Barndommen blir fratatt. I Norge har vi en veldig god modell, men det er mange idretter og klubber hvor det er altfor tidlig spissing og nærmest toppidrett fra 10-årsalderen, sier Flatum.

– Jeg vil si det er en betydelig trussel, så tydelig vil jeg være. Rapporten er jo veldig tydelig på det. Og fra NIFs side så er vi blant annet i gang med en gjennomgang av barneidrettsbestemmelsene, som legger noen rammebetingelser for hvordan barneidretten skal være og med anbefalinger for ungdomsidretten, sier Gullord til VG.

Visepresidenten håper idretten vil kunne bli en viktig motvekt til skjerm og stillesitting i fremtiden – og kommer med en bønn til politikerne.

– Vi har en utfordring med tanke på stillesitting, psykisk helse blant unge, inkludering og integrering, og her er idretten en sentral del av løsningen i det norske samfunnet. Og gjennom å investere i idretten og gi idretten ressurser med økonomiske rammebetingelser, men også andre rammebetingelser som anlegg, så kan vi være med på å være en betydelig motvekt til nettopp de utfordringene som rapporten peker på, sier Gullord.

Han er nemlig mest bekymret for om det finnes nok anlegg.

– 400 idrettslag rapporterer allerede om at de ikke har kapasitet til å ta imot alle de vil. Vi trenger å bygge mer idrettsanlegg. Men det bygges mindre enn før. Den trenden må snus, sier Gullord.