Kort fortalt
Dramaserien «LIS» har skapt debatt om arbeidsforholdene for LIS-leger i Norge.
Helseminister Jan Christian Vestre mener serien gir et urealistisk bilde av LIS-legers ansvar.
LIS-lege Cathrine Kristoffersen er uenig og jobber for bedre arbeidsforhold gjennom en fadderordning.
Kristoffersen mener tryggere leger vil gi mindre merarbeid og bedre pasientsikkerhet.
Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.
TØNSBERG (Dagbladet): Dramaserien «LIS», som følger unge leger i turnustjeneste, gjorde braksuksess da den ble lansert for noen uker siden.
Noe av det som framstilles i serien er hvordan LIS-leger er alene på nattevakt med et stort ansvar for avgjørelser som handler om liv og død.
Til Dagbladet uttalte helseminister Jan Christian Vestre i mai at han ikke mente at denne framstillingen er helt riktig .
I snart to år har LIS-lege Cathrine Kristoffersen (37) jobbet målrettet med å bedre arbeidsforholdene for norske LIS-leger.
- Jeg tenker at det jeg ser og hører fortjener å komme fram. At helseministeren ikke validerer at det som vises i «LIS»-serien er en realitet for mange, provoserer meg, sier hun til Dagbladet.
Vestres påstander om et mer nyansert bilde er ikke en riktig gjengivelse av virkeligheten, mener Kristoffersen.
- Mange steder er LIS alene. Og mange steder er det et lag rundt LIS-legen, men de er opptatt. De har ikke tid.
Les svaret fra helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre lenger ned i saken.
Maria Vandbakk-Rüther, avdelingssjef for medisin/LIS ved Sykehuset i Vestfold er enig i Kristoffersens analyse.
Opplæringen av ferske leger har vært bygget på et mester-og-svenn-prinsipp, hvor du skal lære av en overordnet under veiledning.
- Men mester har ikke lenger så god tid til sin svenn. Og da svikter det systemet, sier Vandbakk-Rüther.
KJENNER PROBLEMATIKKEN: Avdelingssjef Maria Vandbakk-Rüther har jobbet tett med LIS-legene. De siste årene har sykehuset har stort fokus på å endre rammene for nye leger. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
De basale elementene i et arbeidsliv må bli ivaretatt, legger Kristoffersen til.
- Det er så enkelt som at vi må få opplæring, ha tid til å spise lunsj og gå på do. Vi må også ha tid til å prate med hverandre. Og det må være tid til læring og spørsmål.
Gråt på jobb hver dag
For noen år siden sto Kristoffersen selv som fersk LIS-lege. Hun beskriver perioden som todelt. På den ene siden hadde hun gode kolleger og et miljø der hun ikke var redd for å spørre om hjelp. Samtidig opplevde hun en arbeidshverdag preget av usikkerhet, høyt arbeidspress, lite opplæring og få tilbakemeldinger.
I samme periode opplevde avdelingen rekrutteringsvansker og sykemeldinger. I 2021 sluttet 19 av 30 kolleger i løpet av 14 måneder. De som sto igjen måtte dekke de ledige vaktene.
- Jeg sto på nattevakt og visste ikke hvem folk var lenger. Mange av de nye fikk opplæring av folk som hadde vært her i to uker, forteller Cathrine.
- Det var uforutsigbart, og jeg forberedte meg alltid på at jeg måtte jobbe helg, sier hun.
VANSKELIG: Cathrine Kristoffersen brukte ett år på å komme tilbake som lege. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
Til slutt begynte belastningen å gå utover både familielivet og henne selv.
En dag hun sto og leste journalen til en pasient, måtte hun lese den flere ganger.
- Jeg husket ikke hva jeg hadde lest, forteller hun.
Kristoffersen forsto at situasjonen var alvorlig.
De seks neste ukene gråt hun på jobb hver dag. Til slutt sa samboeren at hun måtte komme seg til legen.
Kristoffersen trodde hun skulle være tilbake i jobb etter to uker, men ble borte i ett år.
- Det ble som et dragsug hvor ting bare ble verre og verre. Jeg slet med å konsentrere meg og opplevde en stor uro, som varte i flere måneder.
Tok grep
Basert på sin egen opplevelse, startet Kristoffersen en fadderordning på Sykehuset i Vestfold for to år siden. Ordningen gir støtte til unge leger, og fokuserer blant annet på hvordan LIS-leger blir mottatt ved sin nye arbeidsplass.
Etter ett og et halvt år med fadderordning har medisinsk avdeling tatt imot 29 nye LIS-leger. Bare seks har sluttet i samme periode.
- Vi har jobbet med å styrke systemet rundt LIS-legene, blant annet med egen seksjonsleder, utdanningsansvarlig overlege og fadderordning, sier avdelingssjef Vandbakk-Rüther.
MÅTTE TENKE NYTT: Ved Sykehuset i Vestfold har de laget en ramme for å både ivareta læring og hvordan LIS-legene har det på jobb, sier overlege Maria Vandbakk-Rüther. Sykehuset har nå egen seksjonsleder og utdanningsansvarlig overlege for LIS på medisinsk avdeling. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
Våren 2024 startet Kristoffersen som prosjektleder i regi av Helse Sør-Øst RHF hvor hun hjelper andre sykehus med å starte fadderordninger. Ordningen har nå spredt seg til mange ulike avdelinger i hele Norge. Underveis har hun sett og hørt mange historier.
Flere nyansatte leger i Helse Sør-Øst har fortalt at det ikke var noen som engang visste at de skulle dukke opp på…
Read the full article at Dagbladet →
NO