Removes solar cell requirements: Need to reduce barriers

Regjeringen fjerner søknadsplikten for solceller og etterisolering i småhus

Kommunalminister Bjørnar Skjæran mener endringene kan få flere til å velge solenergianlegg.

Solcellebransjen har hatt utfordrende år, med en rekke konkurser og nedbemanninger.

Regjeringen fjerner fra 1. juli søknadsplikten for solenergianlegg på boliger. Kravet fjernes også for etterisolering av boliger.

Grepet kommer etter at installasjonen av solkraft i Norge har bremset opp.

– Det vi har sett er at tallene for 2025 viser en ganske kraftig nedgang i solcellemarkedet for boliger, og da tenker jeg at det er behov for å redusere barrierer for å ta i bruk solenergi på bolig. Det er en del av bakgrunnen for at vi gjør det her, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran.

Les også

Avviser AI-boble: – Kanskje noe luft skal sive ut av ballongen

Bransjen har vært bekymret for strømstøtteordninger som griper inn i markedet og demper prisene for husholdningene, slik at færre ønsker å installere solceller.

Skjæran tror at endringen kan føre til at flere nå velger å installere solenergianlegg.

Bjørnar Skjæran Kommunal- og distriktsminister

Han peker på at boligeiere har måttet bruke deler av Enova-støtten til å betale for byggesaksbehandling.

– Jeg tror det har vært frustrasjon for enkelte når de har fått innvilget støtte til for eksempel solenergianlegg, og så opplever de at en vesentlig del av støtten går til byggesaksbehandling.

Det nye unntaket fra søknadsplikten gjelder for småhusbebyggelse, som eneboliger, tomannsboliger og rekkehus.

Konkurser og nedbemanninger

I solcellebransjen har det vært en rekke konkurser og nedbemanninger. Dette inkluderer selskapet Solcellespesialisten , som senere ble kjøpt opp.

– Strømprisen generelt og Norgespris spesielt har nok vært i alle fall én bidragende årsak, fortalte bostyrer Håvard Wiker, om konkursen i desember i fjor.

Strømstøtteordningen Norgespris ble innført i 2025, og gir fast strømpris på 50 øre kilowattimen. Alternativt får man strømstøtte.

Da Stortinget i 2023 satte et mål om 8 terawattimer solkraftproduksjon i 2030, trodde bransjen at det skulle bli fart på solkraften, men antallet nye installasjoner har gått betydelig ned siden 2023.

– For min del handler dette først og fremst om forenklinger i byggeregler, og det å fjerne unødvendig byråkrati, og i den grad det kan hjelpe energiministeren og klima- og miljøministeren i deres arbeid, så er det jo veldig bra, sier Skjæran.

Ifølge NVE ligger det bare an til 1,7 TWh solkraft i 2030, slik det ser ut nå.

– Det er en veldig frustrert bransje, med rette. Jeg føler at man famler etter lys i mørket, og håper at politikerne skal etablere en verktøykasse når det gjelder regelverk og støtteordninger, fortalte Tore Strandskog i NHO Elektro til E24 i mai.

– Vi er klare, men dessverre har det ikke skjedd noen ting

Høyre inviterte i mai solbransjen til et møte på Stortinget .

– Vi er klare, men dessverre har det ikke skjedd noen ting. Og vi er veldig fortvilet, sa Morten Meier i selskapet Sun Net i et innlegg på Høyres seminar.

Han foreslo blant annet en ordning der staten garanterer private husholdninger en fastpris på solkraft på kanskje 75 øre per kilowattime i en periode, for å få fart på markedet igjen.

Også SV har tidligere uttrykt et ønske om å innføre en Norgespris på solkraft. Det vil si at når solcelleselskapene selger strøm ut på nettet, blir de garantert en minstepris.

– Solenergibransjen har jo kanskje hatt noen andre utfordringer som har ligget bak, som har handlet om internasjonale spørsmål, men det er en annen sak. Vi må nesten fokusere på å gjøre noe med det vi kan gjøre noe med, sier Skjæran.

Ladestasjoner

Regjeringens endringer skal også gjøre det enklere å etablere ladestasjoner.

Det blir ikke lenger nødvendig å søke kommunen hvis man vil etablere ladestasjoner med et areal på inntil 50 kvadratmeter. Regjeringen skriver også at det skal ryddes opp i unødvendig overlapping av regelverk, i en pressemelding.

– Når vi fjerner søknadsplikt og gjør forenklinger sånn som vi gjør her, så blir det enklere for folk, men man fjerner også unødvendig byråkrati og unødvendig arbeid. Det betyr jo at kommunene kan bruke ressursene sine på større og viktigere ting, som for eksempel å legge til rette for mer boligbygging.

Regjeringen presiserer at boligeiere selv må undersøke om vilkårene for unntak er oppfylt før tiltaket settes i gang.