Bente has to cut back on her summer vacation: It hurts to say no

Mange barnefamilier må kutte i sommerferieplanene pga. økte kostnader, viser nye tall.

Bente Linn Dirdal (36) planlegger nøye for å gi barna sine gode minner uten å bruke mye penger.

Familier velger billigere aktiviteter som teltturer og stranddager fremfor dyre reiser.

Torsdag ble det klart at Norges Bank holder renten uendret, men varsler at renten trolig settes opp på et av de neste møtene.

Når sommerferien nærmer seg, begynner regnestykket.

For Bente Linn Dirdal (36) handler det ikke om hvilken sydentur familien skal velge, eller hvilken fornøyelsespark de skal rekke først.

Det handler om bensinpriser. Inngangsbilletter. Matpakker. Om det går an å få til én dag på badeland.

Og om hvordan hun kan gi barna på ni, 13 og 15 år en sommer de husker – uten å bruke penger hun ikke har.

– Du må tenke deg om to ganger. Du må velge ut ting. Vi kan ikke reise en uke vekk på ferie. Det hadde kostet meg vanvittig mye penger, sier Dirdal til VG.

Bente Linn Dirdal vil gi barna gode sommerminner, selv om ferien må planlegges nøye. Foto: Privat Torsdag ble det klart at Norges Bank holder renta uendret på 4,25 prosent. Samtidig varsler de at renten trolig settes opp på et av de neste møtene.

Dirdal er langt fra alene om å måtte kutte i forbruket.

Ferske tall fra Frelsesarmeens fattigdomsbarometer viser at fire av ti husstander har fått dårligere økonomi det siste halvåret. Fire av ti har også måttet gjøre endringer i planene for årets sommerferie på grunn av økte kostnader.

Mer enn én av fem nordmenn er bekymret for årets sommerferie på grunn av egen økonomi. Blant foreldre med hjemmeboende barn under 18 år gjelder det én av tre.

For Dirdal betyr det at sommerferien må planlegges nøye.

– Vi har ikke mulighet til å reise til Syden, bo på hotell eller dyr campingplass. Mine barn har lært at sommerferie ikke må bety dyre reiser.

I stedet finner hun feriefølelsen i nærområdet.

Teltturer. Strand. Båtturer. Overnatting i naustet ved sjøen. Eller å låne huset til foreldrene når de selv er bortreist.

Når hun spør barna hva de husker best fra tidligere somre, er svaret ofte ikke de dagene som har kostet mest, forteller hun.

– De husker turene på stranda, at de har lett etter krabber og vært ute i båt. Det er det som har skapt gode minner for dem.

Dirdal er åpen med barna om økonomien. Hun forklarer hva ting koster, og hvorfor de ikke kan gjøre alt.

– Men jeg snakker veldig positivt om det. Jeg synes det er viktig å ha fokus på hva vi kan gjøre, i stedet for hva vi ikke kan gjøre.

Før sommerferien lager de en sommerliste med 30 punkter. På hvert punkt skriver barna ned en aktivitet de kan gjøre i ferien.

Gå på stranda. Plukke blomster. Ha vannkrig. Gå turer i naturen. Bake. Sove i telt.

– Det er ting som ikke koster noe. Barna får være med å velge, og da blir de delaktige. Det er veldig fint.

Likevel: Det er enkelte ting som kjennes i magen.

Når klassekameratene reiser bort på ferie. Når andre får gå på kino, bowling eller restaurant. Eller når barna ønsker seg noe ekstra som hun ikke kan si ja til.

– Det gjør veldig vondt å si nei. Du kjenner det i sjelen. Det er ikke noe kjekt.

Dirdal skulle gjerne gitt barna mer. Men med delt omsorg og én inntekt er det begrenset hva hun kan få til.

– Jeg skulle ønske jeg kunne tatt dem med på en skikkelig ferie. Men det er ikke like enkelt.

Foto: Privat I Fattigdomsbarometeret til Frelsesarmeen oppgir flere at de nå må kutte i ting for å spare penger: som å ta ut sommerferie, besøke familie, kjøpe is eller spise ute.

Det kjenner Dirdal seg igjen i.

– Restaurantbesøk blir det ikke akkurat. Det er veldig sjelden. Det er luksusting for oss. Vi smører matpakke.

Is skal det likevel bli.

– Jeg kjøper pakker med ti is på butikken i stedet for enkeltvis. Det er billigere.

Hvis familien skal gjøre noe ekstra, må også det planlegges.

– Jeg har lyst til å få til én dag i badeland i sommer. Men da må jeg tenke smart. Inngangsbilletten koster, og maten koster mye. Da betaler vi inngang, men tar med kjølebag og masse god mat.

Gjennom året forsøker hun også å spare der hun kan. Pantepenger legges til side. Små beløp trekkes fra konto og over på en annenhver gang hun drar kortet.

Men i år har uforutsette regninger spist av bufferen. Likevel forsøker hun å tenke positivt.

Og hun har flere små grep på lur for å ikke havne helt bakpå økonomisk selv om sommeren kan bli kostbar.

– Sommeren må ikke komme som et sjokk. Sett unna alle pantepengene gjennom året. Selg unna ting du ikke bruker. Det finnes mange måter å spare litt ekstra på.

I undersøkelsen svarer syv av ti at lavere matvarepriser ville hatt størst positiv innvirkning på egen økonomi.

For Dirdal merkes matprisene også i ferieplanleggingen.

– Vi handler på tilbud, spiser opp alt og bruker rester. Skal vi på tur, tar vi med mat hjemmefra.

Hun forsøker også å inkludere barna i hverdagsøkonomien.

De lærer at strøm koster penger. At lys kan slukkes når de ikke er hjemme. At man kan kjøre mindre bil. At man ikke alltid kan kjøpe nytt, forklarer hun.

– Hvis de…